17 januar - tiden går!

Sitter en litt grå dag og har brukt søndagen til å se litt på TV. Svitsjer fra den ene kanalen til den andre. Samtidig sitter jeg og strikker på ett teppe for hånd, med rester i 8-2 kamgarn som jeg hadde så mye av. Det var ikke så veldig inspirerende. Fant i stedet at jeg kan dele litt av egne tanker. Om det er noen som leser det, er ikke så viktig.

Det er bittelitte grann snø i luften, nesten på null så jeg regner med at det blir glatt å gå på jobben i morgen. Hadde tenkt å ta en tur en fotoapparatet i løpet av formiddagen. Men det grå været, frister lite.

Det som skjer når man sitter og jobber med noe, som i grunnen er rutine, er at da flagrer tankene i hodet. Har vært litt varsom med å åpne for mye her, også. Det skrevne ordet er sterkere enn en samtale.

Jeg driver jo mitt eget firma. I følge Brønnøysunds papirer er jeg da adm. direktør. Det visste jeg ikke før jeg måtte få kopi av firmaattesten min, for noen år siden. Greit å vite om selvtilliten skulle ha behov for ett løft. Så jeg tar det fram av og til for å rette ryggen litt.

Har lagt ut endel bilder her og der for å vise hva jeg driver med, og få tilbakemeldinger. Men jeg får ofte tilbakemeldinger at jeg er flink. At dette var fint ol. Dette er ikke derfor jeg legger det ut. Jeg liker ikke å få tilbake at jeg er flink eller at dette var fint.

Lurer på om jeg kan klare å begrunne dette på en fornuftig måte.

Jeg er ikke ute etter hva andre synes om meg som person. Det er ikke viktig for meg i mitt yrke.
Som er designer, produsent, lærer i maskinstrikk, kundebehandling og ellers alt som jeg kan ha nytte av i jobben for å drive mitt eget.

Føler at det er litt nedvurderende å bli kalt flink. En flink person trenger ikke jobbe så mye som jeg har følt at jeg må, for å få til det jeg vil. Ser også at jeg har mine svakheter å jobbe med også. Har tendenser til at alt skal gå fort. Imidlertid kan jeg gjerne rekke opp og gjøre det flere ganger inntil, det er akseptabelt. Så tålmodighet har jeg. Gir heller ikke så lett opp. Virker det som noe blir vanskelig, leter jeg etter en omvei for likevel å få det til.

Jeg er også veldig vitebegjærlig. Ikke alt jeg hekter meg ved, er noe jeg kan bruke. Men jeg kan se på plagg eller inspirerende ting og jeg ser noe annet, enn jeg egentlig ser. Som gjør at jeg spinner videre på dette for å se om det er noe jeg kan bruke til ny design.

Har heller ikke særlig glede av at noen kaller mine ting for kunst. Jeg er en god håndverker - ja - men derfra, er det langt fram. Siden jeg er selvlært i dette, må jeg også prøve og feile meg framover, til ett resultat jeg aksepterer.

Tror jeg er en spaltet person for endel er jeg ikke redd for å hoppe uti, men gi meg ett skrujern og angsten biter meg. Må jeg kjøre avsted på ukjente veier på sparket, går det gjerne greit, må jeg planlegge det, blir det helt umulig. Skal jeg bruke tape på noe - den setter seg fast på alle andre steder enn der det skal. Skjønner ikke at det er på denne måten sa jeg til en av mine utplasserte elever en gang. " Det er for at du ikke skal bli høy på pæra" sa hun til meg.

Så jeg må leve med det. Men jeg merker at jeg lærer endel om meg selv av det.

Nå blir resten av måneden ganske hektisk. I morgen kommer den første av en lang rekke, som skal lære å bruke strikkemaskiner hos meg.