Vi ble møtt på flyplassen av Sven, hennes mann, som kjørte oss med bil til deres hjem. Som ligger i en slik gate, som her. Han dro tilbake til sin jobb, og vi tibrakte dagen med å skravle, bli med Kari og handle litt og på kvelden gikk vi til den lokale puben og spiste. Testet også ett glass Guiness øl. Men for min del - som ikke er noen særlig øldrikker i det hele, var det ikke det jeg ville bestille en annen gang. Dertil var den for besk etter min smak. Men den måtte prøves! Nydelig mat, men jeg ble så sprekkmett at det ble litt for mye for meg.
Vi tuslet tilbake og så ventet senga. Jeg lå på Kari's syrom i andre etasje og Arnt i ett tilbygd rom, mot hagen. Siden vi hadde vært oppe siden kl. 5.00 om morgenen, var det godt å legge seg.
Neste dag dro vi tre på bussen til sentrum av Dublin. Kari skulle vise meg en garnbutikk i ett senter i Dublin. Knøttliten garnbutikk, nesten ikke utvalg, i forhold til hva som er her i Norge.Etter hva jeg skjønte, er det ikke håndstrikking av noe særlig utstrekning i Irland lenger. Hadde også en rundtur rundt i shopping senteret, jeg så at prisene var en god del lavere der, enn her hjemme, men kvaliteten i denne butikken - en kjedebutikk - var ikke mye som var av interesse. Det var salg og plaggene lå på fra 5 Euro til 15 Euro. Det var jo billig, men heldigvis ikke noe som fristet.
Håpet å se endel som kunne være til inspirasjon. Men det fant jeg ikke. Hverken på gatenivå, eller i butikken.Vi tok bussen hjem igjen til Kari og på kvelden dro vi til ett hotell i O'Connole Street, der Kari hadde bestilt plass til oss. Middag igjen - sprekkmett denne dagen også! Skal si de kan lage god mat i dette landet!
Irsk aften, med irsk musikk og etter dette, fire dansere med Riverdans opptreden. Det var store langbord, måtte være minst 200 personer der. På min høyre side ei amerikansk jente, tvers over bordet hennes mor og hennes mormor. De var fra New Jersey i New York og var ett hyggelig bekjentskap. På den andre siden, flere par fra Mjøsa området.
Så tok vi bussen hjem igjen. Forferdelig trafikk i denne byen, trange gater, masse trafikk og skal man over til andre siden av gaten, er det med livet som innsats man krysser gatene. Svært sjelden lyskryss til fotgjengere. Så det var nok fornuftig å ta bussen. Ca 40 minutter hver vei med bussen.
Neste dag, Sven kjørte oss opp i høyden. Opp til ca 300 m.o.h der ser vi nedover mot Dublin. Siden vi kom, hadde de varmebølge. Ca 25 grader. Kari sa at det var den andre gangen de hadde så varmt på de 13 årene de hadde bodd der. Derfor ligger det en dis over byen. Ser ut som ett lokk av forurensing, synes jeg.
Vi fortsatte oppover og kom opp på toppen, før vi vendte nesa nedover igjen. Det de kaller fjell, var jo grønne åser i mine øyne.
Jeg tok endel bilder, men alle bilder jeg forsøker å legge inn, legger seg på toppen her, så jeg legger de inn etter denne bloggen med bemerkninger.
Det vokste noen nydelige busker med gule blomster overalt. Dette var visstnok så plagsomt ugress som praktisk talt var umulig å bli kvitt. For å bremse veksten av disse, måtte de brennes. Men det ble ikke fjernet av dette, det ble bare en bremse på tilveksten. Det var plantet mye skog, gran i åssidene.
Vi stoppet på ett sted der det hadde vært ett kloster. Nå var det bare ruiner igjen. Som nevnt, jeg legger inn bildene på neste blogg, der stod det ett temmelig høyt tårn. Dette var en plass der det var åpning høyt oppe, der presten klatret opp med alle verdiene som klosteret hadde når røverne kom, trakk opp stigen og ble i tårnet til det var trygt å komme ned igjen.
På slutten av turen, var vi innom en bekjent av Sven for å levere noe og ble innbydt på en"cup of the".
Faktisk så begynte jeg å få sansen for the, når jeg fikk den servert, som Kari først laget til meg med melk og som jeg igjen fikk der.
På kvelden gikk vi til sengs nokså tidlig. Er slitsomt å kjøre i 6 timer i varm bil. Tror det først var denne dagen jeg fikk mobil telefonen til å virke.
Forsettelse følger!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar